Det
er aldri for sent å trene seg i form. Fersk forskning viser at
utholdenhetstrening med høy intensitet gir like god uttelling hos eldre som hos
yngre.

OPPFORDRING: Per Folgerø håper
flere eldre vil begynne å sykle.
Tøff
trening med høy puls er ansett som det mest effektive når yngre mennesker skal
bedre formen.
Nå viser det seg at samme type trening gir samme effekt hos eldre mennesker.
Hardtrening gir en rask bedring i eldres oksygenopptak, noe kan forebygge
hjerte- og karsykdommer.
Pulsklokker og hoppetau
Høyskolelektor Håvard Østerås ved Høgskolen i Trøndelag har testet hvordan
hardtrening (85-95 prosent av makspuls) virker på
friske, eldre mennesker. Testgruppen hadde en snittalder på 69 år.
I forsøket trente deltakerne med pulsklokker og fikk vite hva deres makspuls lå på. Treningen besto av rask gange og løping,
enkle aerobicøvelser, poster med diverse øvelser (for eksempel hoppetau) samt
en del lekpregede, høyintensive aktiviteter.
Etter bare ti ukers med trening var formforbedringen markant. Deltakerne økte
sitt maksimale oksygenopptak med 15,5 prosent.
- Dette betyr at eldre kan bedre sin utholdenhet på relativt kort tid ved å
trene med høy intensitet, skriver Østerås i siste utgave av tidsskriftet
Aldring og livsløp.
Tren på riktig nivå
Med økende alder reduseres utholdenheten. Reduksjonen lar seg måle ved et
redusert oksygenopptak. Dette påvirker evnen til å utføre daglige aktiviteter.
Et bedret oksygenopptak har positiv innvirkning på hjerte, blodvolum og
blodtrykk, og kan dermed forebygge hjerte- og karsykdommer.
Østerås peker på at når eldre trener i store grupper, er det ofte de med størst
funksjonsnedsettelse som styrer tempoet, noe som reduserer treningseffekten for
de friskeste.
Han anbefaler derfor at det tilrettelegges slik at alle får trent ut fra sitt
nivå og med høy nok intensitet.
Selv om det er betydelig flere risikofaktorer knyttet til hardtrening enn til
mer moderat eller forsiktig trening, mener Østerås at faren likevel er så liten
at det ikke bør skremme noen fra å prøve.
Også tidligere forskning har påpekt god effekt av trening for eldre.
- fysisk trening, også
først sent i livet, reduserer risikoen for hjertesykdom
Passive
eldre mennesker kan redusere sin risiko for hjertesykdom vesentlig ved å starte
et treningsprogram med fysisk aktivitet, selv i høy alder, viser nye
studieresultater.
Funnene er
nylig publisert i nettutgaven av det anerkjente medisinske tidsskriftet Heart og er basert på en studie av 312 pasienter mellom 40
og 68 år med etablert hjertesykdom. Kontrollgruppen bestod av 479 friske
frivillige i samme alder. Dr Wolfgang Koenig fra det medisinske fakultetet ved universitetet i
Ulm i Tyskland og hans forskerteam har intervjuet hver deltager om deres
fysiske aktivitetsnivå i tidlig voksenalder (20-39 år) og i sen voksenalder (40
år og eldre).
Som forventet
var risikofaktorer for hjertesykdom, som for eksempel diabetes, røykevaner,
høyt blodtrykk og kolesterolnivåer, betraktelig mer vanlig hos personer med
etablert hjertesykdom enn blant de øvrige studiedeltagerne.
Omtrent 50 % av
deltagerne i gruppen med hjertesykdom og 70 % i kontrollgruppen rapporterte
moderat eller svært høy fysisk aktivitet både i tidlig og sen voksenalder.
Henholdsvis 10 % og 5 % i de samme gruppene rapporterte en helt passiv
livsstil.
Som forventet
fant forskerne at deltagere som hadde vært fysisk aktive i hele sitt liv, hadde
ca 60 % mindre sannsynlighet for å utvikle hjertesykdom, sammenlignet med de
med en sedat og inaktiv livsførsel.
Derimot fant de
at passive, inaktive personer i tidlig voksenalder, som la om til et langt mer
fysisk aktivt liv etter fylte 40 år, hadde ca 55 % mindre sannsynlighet for
hjertesykdom, sammenlignet med de som forble inaktive hele voksenlivet.
Dr Koenig og hans forskerkolleger sier at resultatene deres
klart viser, at det aldri er for sent å begynne med fysisk aktivitet for å
oppnå redusert risiko for hjertesykdom. De konkluderer med at et mer fysisk
aktivitetsmønster åpenbart gir redusert risiko for koronar hjertesykdom, og at
det å skifte fra en sedat og stillesittende livsstil til en mer fysisk og aktiv
livsstil, selv sent i voksenlivet, kan redusere faren for koronar hjertesykdom
betydelig.